Vindkraft
Fn's klimapanel hovedrapport fra 2007 fastslår at hovedårsaken til klimaendringen er utslipp av drivhusgasser. Det eksisterer stor grad av enighet blant FN's klimapanel og verdens klimaforskere at det er menneskeskapte aktiviteter, ved forbruk av olje, gass og kull, som skaper klimaendringen på jorden. Klimaendringen har høy aksept internasjonalt som den største globale miljøutfordringen av vår tid. Konsekvensene av dette forbruket er mange, alvorlige og ikke-reversible. Konsekvensene vil også øke i takt med den globale temperaturstigningen om ikke tiltak iverksettes straks.Med rot i den stadig økende oppmerksomheten rundt klimaendringsproblematikken og dets mulige løsninger fremkommer det ulike internasjonale bærekraftige grep. Kyoto-avtalen med forpliktende mål på reduksjon av klimagassutslipp, og EU's fornybare direktiv med høye mål for dets medlemsland i henhold til fornybar energiproduksjon, er blant de viktigste utslagene foreløpig. En annen tendens å observere er egne vedtatte nasjonale klimapolitiske målsetninger. Imidlertid har dette foreløpig vist seg å gi en lav og meget variert måloppnåelse.
Fornybar kraft fra ulike energikilder er viktige investeringer for reduksjon av klimagassutslipp på verdensbasis, også i Norge, og for å imøtekomme et sterkt økende globalt energibehov. På bakgrunn av naturgitte sterke vindressurser, sammen med at vindkraften er fornybar kraft som ikke forringer naturens bæreevne og dens rensekapasitet, gjør at energikilden er en viktig løsning blant flere tiltak. Både for klimatrusselen og for fremtidig energisikkerhet. Stanford University i California rangerer alle tilgjengelige fornybare energikilder etter klimaeffekt, miljø og total- økonomi, og viser til at vindkraft utgjør det klart beste alternativet. Med utprøvd og velfungerende teknologi gjør at den også kan implementeres raskt.
Globalt opplever vi at vindkraft er den raskest voksende energiformen av fornybare kilder. Men på tross av Europas beste vindressurser har Norge lite utbygd vindkraft (kun 1,2 TWh sammenlignet med et årlig energiforbruk på ca. 320 TWh). En enkelt vindmølle vil kunne generere elektrisitet som dekker strømforbruket til om lag 500 norske husstander årlig og vil kunne forhindre utslipp fra fossil kraft som tilsvarer 4000 tonn. Vindkraftens rolle er viktig i sammenheng med behovet for reduksjon av Norges forbruk av fossil energi (status i dag er energiforbruk på 60 % fossil og 40 % fornybar, inklusive forbruk offshore). Tiltak som elektrifisering av den norske sokkel og vår bilpark forutsetter økt fornybar energitilgjengelighet. Regjeringen har satt et mål om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016, og her har vindkraften foreløpig et lavt utnyttet potensial.
Gitt våre store vannkraftmagasiner kombinert med en utnyttelse av våre enorme vind-ressurser står også Norge med en unik mulighet til å forsyne Europas "Grønne Batteri". Både i henhold til europeisk energisikkerhet, samt reduksjon av import- avhengigheten av forurensende kraft og ikke minst i henhold til EU's fornybare direktiv som gir krav til kraftig økt fornybar energiproduksjon. Kombinert utnyttelse av vann og vind gir større reservekapasitet, som igjen fører til stabile kraftpriser og mulighet for å selge strøm til utlandet om dagen når prisene er høye og import om natten når prisen er spesielt lav. Geografisk nærhet til kontinentet setter Rogaland i en særstilling med hensyn til fremtidig eksport av ren og fornybar energi.