Vindkraft
IPCC bekrefter statusFN`s klimapanels siste oppdaterte rapporter fra 2010 fastslår og bekrefter at hovedårsaken til de raske klimaendringene er utslipp av drivhusgasser. Det eksisterer stor grad av enighet blant FN's klimapanels forskere, og fra de aller fleste lands mer enn 200 regjeringer om at det er menneskeskapte aktiviteter, hovedsakelig utslipp fra forbruk og forbrenning av olje, gass og kull, som bidrar til de raske endringene av klima på jorden. Konsekvensene av dette forbruket er mange, alvorlige og ikke-reversible. I tillegg er det de fattigste, mest ressurssvake og folkerike landene i sør som rammes hardest. Konsekvensene vil øke i takt med den globale temperaturstigningen om ikke tiltak iverksettes straks.
Forpliktende avtaler
I Kyoto-avtalen som Norge har signert har vi forpliktet oss til konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp. EU's fornybar direktiv som Norge nå skal slutte seg til og signere innebærer enda høyere mål og bindende forpliktelse til å øke andel fornybar energi innen 2020. Fornybardirektivet omfatter en ny viktig avtale og “driver” for det videre arbeidet med konkrete løsninger på hjemmebane.
Løsningsfokus
I tillegg til å redusere det totale energiforbruket innenfor alle sektorer ved å velge mer energieffektive løsninger (ENØK), er det helt avgjørende å legge til rette for mer fornybar utslippsfri energi som gradvis kan erstatte den eksisterende høye bruksandelen av fossil energi med tilhørende utslipp. Også i Norge, hvor vi nyter godt av mye ren vannkraft, er andelen fossil energibruk hele 40% på fastlandet og hele 60% dersom energibruken offshore inkluderes. Norge har med andre ord et stort forbedringspotensiale hvor vindkraften i samspill med vannkraften er viktig del av løsningen. Kombinasjonen av vindkraft og vannkraft vil bidra til å øke fornybar energiproduksjon og fornybar energibruk både onshore og offshore. Selv om olje- og gasseksporten holdes utenfor er svenskenes klimautslipp pr innbygger betydelig lavere enn våre.
Norge på etterskudd
Norge har betydelig større utslipp pr innbygger enn gjennomsnittet av FN's medlemsland selv om olje- og gasseksporten holdes utenfor. Svenskene har også lavere utslipp pr innbygger enn oss til tross for vår store vannkraftproduksjon.
Vindkraftens styrke
Det anerkjente Standford University har med basis i omfattende studier rangert de ulike alternative energikildene og teknologiene med utgangspunkt i energieffektivitet, økonomi og miljøkonsekvenser. Vindkraft kommer i alle disse sammenligningene ut som den mest energieffektive og minst belastende for totalmiljøet.
En enkelt vindmølle vil i gjennomsnitt kunne generere elektrisitet som dekker strømforbruket til om lag 500 norske husstander årlig og vil kunne forhindre utslipp fra fossil kraft tilsvarende 4000 tonn co2/år.
Vindkraft forringer ikke muligheten for samspill mellom energiproduksjon og landbruk. Grunneiere og bønder som bruker vindkraftarealene til beite kan fortsette å gjøre det fordi møllefundament og internveier kun legger beslag på i størrelsesorden 2% av totalarealet. Det betyr at 98% av arealet kan brukes som før til dyrking av gras, korn, poteter, eucalyptus og mais (i sør), eller som beiteland.
Vindkraft i Norge
Vindkraft er i dag verdens raskest voksende industri, men til tross for at Norge har Europas beste vindressurser har vi ennå lite utbygd vindkraft (kun 1,2 TWh versus årlig energiforbruk på 320 TWh). Samspillet mellom tilgjengelig utbygd vannkraft og fremtidig ny vindkraft er en av hovegrunnene til at Norge er rangert som Europas beste land for fornybar energiproduksjon. Rogaland er videre det fylket i Norge hvor forholdene for vindkraft er aller best i følge NVE; Norges Vassdrags og energidirektorat. Stabil jevn og god vind, tilstrekkelig kapasitet i nettet, og nærhet til både innenlands markedet og eksportmarkedet gjør Rogaland til landets beste vindkraftregion.
Skal Norge klare å nå våre mål og forpliktelser i pågående EU direktiv forhandlinger vil vindkraften være en viktig del av løsningen. Vindkraften er også helt sentral del i forhandlingene om det nye grønne sertifikatsystemet med svenskene som skal tre i kraft fra 1.1.2012. Sertifikatsystemet innebærer at Norge må tilrettelegge for minimum 13,2 TWh ny fornybar energi innen 2020, hvorav vindkraften antas å utgjøre mer enn 7 TWh som er mer enn siste års totale nettoimport av strøm fra utlandet.
Andel fornybar energi til både varme og transport sektoren må økes, og sokkkelen må gradvis elektrifiseres for å sikre at vi når egne klimamål. Gradvis overgang fra fossil drevne biler til el biler med kortreist “vind og vann på tanken” uten CO2 utslipp, i tillegg til økt sykkelbruk og kollektivbruk, vil bidra til at målene i transportsektoren kan nås.
Europas grønne batteri
I tillegg til at ny vindkraft og våre unike vannmagasin vil bidra til at vi i Norge kan nå våre vedtatte fornybar mål, vil vann og vind kombinasjonen kunne fungere som hjørnestein i “Europas grønne batteri”. Dette samspillet kan bidra til at Norge kan ta seg betalt for bærekraftig eksport av fornybar energi til EU landene som er helt avhengig av fornybar energi import for å nå sine vedtatte mål på minimum 20% andel fornybar energi innen 2020.
Fornybar energi er i mange land sårbar fordi den fornybare energien ikke alltid kan produseres når forbrukerne trenger den. Vinden, nedbøren, og solen er ikke alltid der når energien fra disse viktige energikildene behøves. Lagring av energien er derfor helt avgjørende for å sikre jevne stabile leveranser til forbrukernes svingende behov i takt med varierende utetemperatur, svingninger over døgnet, etc. Lagring gjennom regulering av vannmagasin gjør at Norge befinner seg i en særstilling ettersom vår vannmagasinkapasitet utgjør nesten halvparten av Europas totale vannmagasinkapasitet.
Til tross for at vi har disse unike “lagringsbatteriene” opplever vi som følge av uforutsigbare nedbørsmengder og svingende eksportsalg i perioder at det er for lite vann i magasinene når vinteren nærmer seg. Det kan bidra til store svingninger i strømprisen og fare for underskudd på vann på den tiden av året når is dekker toppen av vannmagasinet og tilsig til reservoaret ikke er mulig før snøsmeltingen tar til om våren. Mangeårige vindmålinger viser at det blåser mest i Norge i vinterhalvåret når isen dekker over vannmagasinene og vannstanden synker i takt med stort og økende strømforbruk. Vindkraften vil derfor, spesielt i vinterhalvåret, bidra til å begrense tømmingen av begrensede vannmengder i reservoaret i den mest kritiske perioden på året når etterspørselen etter strøm er høyest og tilsiget lavest. Vindkraften vil derfor både bidra til å øke forsyningssikkerheten og gi mer stabile strømpriser hjemme i Norge, samt øke muligheten for at Norge i perioder kan eksportere ren kraft til Europeiske kunder.
Vind vind for både Norge og Europa
Mange europeiske land har betydelig fornybar energiproduksjon fra vindkraft men liten lagringskapasitet. Dette gjelder spesielt Tyskland, Holland, Danmark og Skottland/UK. Når det blåser mye der og forbruket er lavt om natten har de mulighet for å selge denne fornybarkraften billig til Norge, for så å kjøpe den tilbake til en høyere pris på dagtid når forbruket igjen er på topp.
Selv om de må kjøpe den tilbake til betydelig høyere pris enn den pris norske kraftselskaper kjøper den inn for om natten er det betydelig billigere for disse landene å utveksle utslippsfri fornybar energi med Norge på denne måten, enn alternativt å måtte fyre opp forurensende kullkraftverk eller gasskraftverk uten rensing med betydelige utslipp på dagtid for å dekke inn forbruket.
Norsk vind energi og tysk, hollandsk og dansk vind energi, og på sikt også skotsk og britisk vindenergi spiller på denne måten på lag for å sikre stabile rene fornybare energileveranser uten globale utslipp i tråd med landenes signerte klima avtaler, - mao en vind vind løsning for Norge og våre Europeiske naboer.