Forsker på fuglevennlig vindkraft

Samtidig som etablering av vindkraft bidrar til lavere klimagassutslipp fra kraftproduksjon, har vindkraftverkene et økologisk fotavtrykk som kan gi lokale negative virkninger, blant annet for fugl. Disse negative virkningene ønsker vindkraftselskapet Norsk Vind å redusere.

For å få kunnskap om hvordan vindkraftverkene påvirker fugl, gjennomføres det nå omfattende undersøkelser av rovfugltrekk og hubro for syv ulike vindkraftverk i Rogaland, hvor Norsk Vind har ansvaret for majoriteten av disse. Undersøkelsene skal gå over tolv år, og vil skape et godt grunnlag for å avdekke hvordan fugl påvirkes av vindkraftutbygginger.

– Vi har siden 2007 gjennomført undersøkelser av ulike fuglers bruk av områdene hvor vi nå har etablert vindkraftverk. De neste 12 årene skal vi sammen med Ecofact overvåke de samme fuglenes bruk av disse områdene. Den kunnskapen vi får gjennom disse undersøkelsene, vil anvendes av ledende forskere for å dokumentere hvilke virkninger vindkraftverkene faktisk har, sier daglig leder Per Ove Skorpen i Norsk Vind.

Kunnskapen som Norsk Vind og andre utbyggere har bygd opp gjennom flere år med undersøkelser, planlegges nå anvendt i to store forskningsprosjekt hvor de faktiske virkningene av vindkraft på fugl skal undersøkes. Norsk Vind er blant initiativtakerne til disse prosjektene, hvor blant annet Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), NVE og Miljødirektoratet deltar.

Kartlegging av hubro

Norsk Vind er hovedinitiativtaker til forskningsprosjektet WindOwl, som ledes av Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Norsk Vind har sammen med Ecofact identifisert hubroterritorier, undersøkt reir for å dokumentere hekking og drevet GPS-sporinger for å avdekke hubroens bruk av områdene hvor det har blitt planlagt vindkraft. Disse undersøkelsene har pågått siden 2007, og danner et godt bilde av hubroens bruk av områdene før utbyggingen av vindkraft startet.

– På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene, har konflikten med hubro blitt betydelig redusert ved at områdene hvor vindkraftutbyggingene er planlagt er redusert eller tilpasset. I tillegg har GPS-analysene av hubroens bruk av områdene vært førende for plasseringer av turbinene, forklarer Skorpen.

Nå som vindkraftverkene er i drift, fortsetter undersøkelsene for å avdekke hva som er de faktiske konsekvensene ved etablering av vindkraft. Forskningsprosjektet skal bruke resultatene og sammenligne disse medvirkningene av andre aktiviteter som veiutbygging, jordbruk og byggeprosjekter.

Det vil også gjøres DNA-undersøkelser av hubro for å kunne vurdere overlevelse, reproduksjon og eventuelle forskjeller mellom vindkraft- og referanseterritorier.

– Norsk Vind kommer til å ha en sentral rolle i hubro-prosjektet, og vi vil fortsette med undersøkelsene av hubro de neste 12 årene, sier Skorpen.  

Foto: Ecofact

Samarbeid om rovfugl

Norsk Vind er også blant inititativtakerne til forskningsprosjektet AviSite, som fokuserer på rovfugler og fugletrekk.

Det er kjent at vindkraftverk kan ha negative effekter på rovfugl som hekker i nærheten av vindkraftverket. Derfor søker man som regel å unngå etablering av vindkraftverk nær kjente hekkeområder til truede arter. Det som er mindre kjent er hvordan vindkraftverk påvirker trekkende fugl.

Under planlegging og utvikling av Norsk Vind sine vindkraftverk i regionen, har man undersøkt et viktig høsttrekk av rovfugl som går gjennom området. Det er gjort omfattende tellinger og registreringer av fugl og flyveruter i disse områdene, samt i et referanseområde.

– Resultatene fra disse undersøkelsene vil anvendes sammen med etter undersøkelser av det samme trekket, for å dokumentere hvor stor risiko utbyggingene gir for trekkende fugl, samt hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere denne risiko, forklarer Skorpen.

Etterundersøkelsene skal foregå i fem år, og innebærer blant annet telling av trekkende fugler for å dokumentere risiko og eventuelle atferdsendringer, samt å søke etter og dokumentere døde fugler. Dette blir et av de mest omfattende systematiske undersøkelsene som er gjort av vindkraftverks påvirkning på trekkende rovfugl, og vil gi et betydelig datamateriale som vil være verdifullt i forskningssammenheng.

Bruk av kunstig intelligens

Norsk Vind er ikke alene om å forske på fugl og virkninger av vindkraft. Selskapet samarbeider også med AI VISIONS, et norsk selskap som utvikler systemer som bruker kameraer og kunstig intelligens for å få fugl til å unngå turbinene, alternativt stoppe vindturbinene når fugler nærmer seg.

– Hvis det viser seg at vindkraftverkene gir negative effekter på trekkende fugl, vil bruken av slike systemer kunne redusere den lokale risikoen for fugl. Samtidig bidrar den fornybare energien vindturbinene produserer til et grønt skifte hvor vi holder klimaendringene i sjakk slik at flere truede arter kan overleve, forklarer Tom Vatland i AI VISIONS.

Det globale bildet

FNs naturpanel (IPBES) anslår at omtrent ¼ av bestandene av truede fugler i Nord-Amerika og Europa allerede blir negativt påvirket av klimaendringer. Etablering av ny fornybar kraft bidrar til reduksjon av klimagassutslipp i produksjon av energi, og dermed også til å redusere det globale presset på disse truede bestandene. Samtidig gir vindturbiner noen lokale negative virkninger, men det faktiske omfanget av disse negative virkningene er lite undersøkt i Norge. Det er kun i Smøla vindkraftverk, som er etablert midt i et viktig hekkeområde for havørn, hvor det er gjennomført systematiske undersøkelser av fugledød i vindkraftverk.

For å kunne vurdere etablering av vindkraft opp mot andre klimatiltak, er det essensielt at de faktiske virkningene avdekkes, og minimeres.

Dokumentet kan lastes ned her ›

Flere nyheter

15/3/2021

– Vi hadde aldri fått fiber hvis ikke vi hadde fått vindkraftverket

Vindkraftanlegg fører ikke bare med seg grønn kraft og ny industri. De kan også sørge for utbygging av fibernett i områder der dette ellers ville tatt svært lang tid – eller ikke vært mulig i det hele tatt.

10/3/2021

Vindkraftkampanje er finalist i Årets Bidrag 2021

Norsk Vinds kampanje «Vindkraft Nå» er utropt til én av tre finalister i Årets Bidrag 2021. Vinneren blir annonsert digitalt torsdag 18. mars.

8/2/2021

To nye vindkraftverk satt i drift – skal produsere strøm tilsvarende 73.000 husholdninger

Norsk Vind setter nå i drift Måkaknuten vindkraftverk i Bjerkreim og Gjesdal kommune. Tidligere i høst ble også vindkraftverkene i Bjerkreim Søndre Klynge, som ligger i Bjerkreim og Hå, satt i drift. Disse vindkraftverkene vil produsere henholdsvis 330 og 1.070 GWh, som tilsvarer forbruket til 72.000 husholdninger til sammen.