Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, advarer mot en vindkraftdebatt som baserer seg på ønsketenkning og prinsipiell motstand.
Eiterjord mener det finnes mange vindkraftverk som ikke burde få konsesjon, men at det også går an å bygge dem som har akseptable konsekvenser og vil gi mer nødvendig fornybar energi.
- Ifølge FNs klimapanel må verdens utslipp globalt halveres innen 2030. Utviklingen gjør at vi trenger mer fornybar energi, hvis vi skal erstatte dagens fossile alternativer. Derfor spiller vindkraft på land en viktig rolle for å løse klimakrisen. Når teknologien finnes og er blitt lønnsom har vi ikke råd til å la være å bruke den, sier Eiterjord.
Stikkordet for Natur og Ungdom-lederen er at prosjektene må være «bærekraftig». Prosjekter som truer viktige naturverdier eller reindrift og samisk næringsutøvelse, mener han av den grunn ikke har livets rett.
- Samtidig reagerer jeg når jeg hører motstandere av vindkraft på land som nærmest har inntatt en prinsipiell holdning. Fordi argumentet «ja til vindkraft, men ikke på land» har ikke rot i virkeligheten. Vindkraft til havs er viktig å utvikle, men også der oppstår konflikter med livet i havet og fugletrekk. Både på land og til havs må man vurdere hvert prosjekt. Konfliktnivået til havs er forhåpentligvis mindre, men vi lurer oss selv dersom vi tror det er knirkefritt, sier Eiterjord.
Eiterjord mener videre at man må erkjenne at vindkraft på land er blitt kommersielt lønnsomt. Det er foreløpig ikke vindkraft til havs blitt i Norge. Når tiden for å redde klimaet holder på å renne ut, blir konsekvensen at Norge trenger gode vindkraftprosjekter på land.
- Jeg er positiv til at teknologien for vindkraft på land er så utviklet at kommersielle fornybar-aktører utvikler storskala-produksjon uten statsstøtte. Men situasjonen betyr også at flere søker om konsesjon i områder der naturmangfoldet trues eller kan trues. Myndighetene har derfor en viktig jobb med å skåne viktige naturverdier. Målet om profitt måaldri være viktige enn naturen, sier Eiterjord.
Et argument Natur og Ungdom-lederen har lite sans for i vindkraftdebatten, er når motstandere hevder vindkraft utgjør en liten del av energimiksen eller ikke har positiv klimaeffekt. Og at man derfor ikke trenger å bygge nye vindturbiner på land.
- Den typen argumenter skader miljøkampen. Fordi da sier man også at det er meningsløst å spare strøm som privatperson, eller gjøre andre bevisste klimavalg. Klimaet trenger all hjelp det kan få. Hvis man argumenterer mot vindkraft, må det være ut ifra vern av viktige naturverdier. Det finnes mange prosjekter som ikke burde bygges fordi de truer utrydningstruede arter eller naturtyper, eller samisk næringsutøvelse. Men det finnes også de prosjektene som har akseptable konsekvenser, slik som Høg-Jæren, sier Eiterjord.
(Foto: Eirin Torgersen/Natur og Ungdom)
Regjeringen foreslår nå økt skatt på vindkraft ved å innføre grunnrenteskatt, naturressursskatt, høyprisskatt og en dobling av produksjonsavgiften.
