Norsk Vind Energi ønsker å betale mer i skatt

Norges største private utbygger av vindkraft, Stavanger-baserte Norsk Vind Energi, fikk i 2018 et resultat på 300 millioner kroner. Nå mener selskapet at tiden er inne for å endre skatteregler og rammevilkår, slik at en økt andel av verdiene fra vindkraftutbyggingene tilfaller kommunene.

– Etter mange krevende år, har bygging og drift av vindkraft blitt lønnsomt. Tidligere var det en næring som var finansiert avhengig av subsidier. Nå realiserer vi prosjektene vi har utviklet gjennom de seneste 20 årene, og vi ser at kommende prosjekter kan realiseres uten subsidier, sier Lars Helge Helvig, styreleder i Norsk Vind Energi.

Han mener at en større andel av midlene bør tilfalle lokalsamfunnene nå som utviklingen har blitt bærekraftig også økonomisk.

Utenlandske investorer

Norsk Vind Energi fikk et solid resultat i 2018. Bakgrunnen er at vindprosjekter som selskapet har utviklet og bygget, er solgt.

I en pressemelding opplyser Norsk Vind Energi at store internasjonale selskaper som trenger kraft og som vil være med på det grønne skiftet, investerer i norske vindprosjekter. Et eksempel er Facebook, som har kjøpt kraftproduksjon fra de 70 turbinene i Bjerkreim vindkraftverk fra oppstart høsten 2019 og i 15 år fremover.

Reinvesterer 90 prosent

Norsk Vind Energi eies 77,4 prosent av investeringsselskapet Valinor. Det familieeide selskapet har investert i en rekke selskaper som driver virksomhet basert på bærekraftige løsninger innen fornybar energiproduksjon, infrastruktur og havbruk.

Valinor ble i juni i år rangert som Norges største investor i gründerbaserte selskaper av Dagens Næringsliv. 90 prosent av overskuddet fra Norsk Vind Energi er på denne måten reinvestert i ulike selskaper innen fornybarsektoren.

– Vi kunne sikkert gått for det som tradisjonelt blir sett på som mer trygge investeringer. I stedet har vi imidlertid ønsket å investere for å hjelpe frem gründer-baserte selskaper med et bærekraftig fokus. Det har vist seg å gi både miljømessige og finansielle positive effekter, sier Pål Selboe Valseth, administrerende direktør i Valinor.

Betaler gjerne mer

Innen 1. oktober i år skal det regjeringsoppnevnte Sanderud-utvalget komme med sin innstilling. Mandatet til utvalget er utvidet fra kun å vurdere beskatning av vannkraft, til også å utrede skattespørsmål knyttet til vindkraft.

Per Over Skorpen, daglig leder i Norsk Vind Energi, ønsker en slik utredning velkommen. Det samme gjør Norwea, som er en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk vindkraftproduksjon. Skorpen understreker at det er viktig at både politikk og skattespørsmål utvikles for denne nye næringen.

– Vindkraft er en ganske ny næring i Norge og det er utviklet for lite politikk på området. Vi mener tiden er inne for å diskutere rammevilkår og beskatningen av næringen. Vi må klare kombinasjonen av å ha rammevilkår som gjør det lønnsomt å bygge og drifte vindkraftverk, men også at mer av verdiskapningen kommer lokalsamfunnet til gode, sier han.

Tar hensyn

I pressemeldingen skriver Norsk Vind Energi at selskapet alltid har jobbet for å utvikle vindkraftverk slik at inngrepene i naturen blir minst mulig.

«Samtidig ser Norsk Vind Energi at man også trenger ordninger som i større grad tilfører kommunene økte verdier. Dette er særlig viktig ettersom økt utbygging av vindkraft er viktig for å nå nasjonale og globale klimaforpliktelser», står det i pressemeldingen.

Stortinget har vedtatt minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 1990. For 2050 har Norge et mål om å bli et lavutslippssamfunn. Målet er å redusere klimagassutslipp med 80 til 95 prosent målt mot 1990. Norge ligger langt bak målet. Så sent som i 2018 økte klimagassutslippene i Norge.

– Norge er avhengig av videre fornybarutbygging for å klare klimaforpliktelsene og erstatte mye av dagens bruk av fossil energi. Da trenger vi et skattesystem som gir ytterligere støtteordninger for kommunene ved gjennomføring av landbaserte vindkraftprosjekter. I tillegg bør det selvfølgelig legges til rette for en utvikling som støtter teknologiutvikling, slik at også vindkraftprosjekter til havs kan gjennomføres som bærekraftige, sier styreleder Helvig.

Større forutsigbarhet

Styrelederen viser til at det er opp til politiske myndigheter å utvikle skattesystemet, og at Norsk Vind Energi imøteser utredningene.

– Det bør være enklere og mer forutsigbart for kommuner som vurderer å åpne opp for vindkraftprosjekter slik at de raskt kan regne ut hvilke inntekter de kan forvente til kommunekassen, sier Helvig og fortsetter:

– Allerede i dag får kommuner gode inntekter gjennom eiendomsskatten, men dette varierer fra kommune til kommune. I tillegg får kommuner verdier gjennom utbyggingsavtaler. Vi mener imidlertid at det er helt avgjørende at kommunene kan ha et mer forutsigbart skattesystem å forholde seg til.

Les saken i Dagens Næringsliv

Les saken i Stavanger Aftenblad

Rapporten kan lastes ned her ›

Flere nyheter

9/9/2019

Industrien vil ha vindkraft

Fagforeningsledere og bransjeorganisasjonen Norsk Industri gir i to ferske leserinnlegg klar beskjed på vegne av sine medlemmer: Norsk industri og næringsliv trenger billig, fornybar kraft – og vindkraft på land er viktig del av løsningen.

14/6/2019

- Et nytt fornybart industrieventyr i Norge

Utbygging av vindkraftprosjekter gir hundrevis av arbeidsplasser lokalt, regionalt og nasjonalt i Norge. I tillegg er det nøkkelen for en utvidelse av kraftkrevende industri med et stort antall arbeidsplasser. Det viser en fersk analyse utarbeidet for bransjeorganisasjonen NORWEA. Analysen viser at gunstige vindforhold i samspill med regulerbar vannkraft og et kraftig kostnadsfall på vindturbiner gjør det svært attraktivt å investere i norske vindkraftprosjekter. Ifølge analysen kommer ingen land bedre ut enn Norge. Bare danske vindkraftprosjekter er i nærheten av å kunne måle seg med lønnsomheten til norsk vindkraft.

23/5/2019

- Klimaet trenger vindkraften

Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, advarer mot en vindkraftdebatt som baserer seg på ønsketenkning og prinsipiell motstand.