Vindkraftselskapet Norsk Vind støtter kravet om at kommunene må få styrket reguleringsmyndighet og innføringen av en miljøavgift som gjør at mer av verdiskapningen havner i kommunekassa.
Norsk Vind stiller seg bak kravet fra kommunenes organisasjoner om en lokal miljøavgift på anslagsvis 2 øre/KWh for fremtidige vindkraftverk og at plan- og bygningsloven gjøres gjeldende i vindkraftsaker. Dette innebærer at kommunen for alle praktiske formål får tilbake makten og at økt skatt på vindkraftverkene dobler kommunenes inntekter.
– Uten tillit i lokalsamfunnene samt gode og forutsigbare inntekter til kommunene, kommer det ikke til å bli bygget nye vindkraftanlegg i Norge. Uten denne tilliten vil det heller ikke være tilstrekkelig forutsigbarhet for selskaper og investorer til å planlegge nye vindkraftprosjekter, sier daglig leder i Norsk Vind, Per Ove Skorpen.
Norsk Vind mener det er viktig å ikke avfeie det som kommer til uttrykk i oppropet fra 111 ordførere som ble overlevert til Olje- og energidepartementet 9. september - der ordførerne krever større makt over fremtidige vindkraftprosjekter. Dette kom også til uttrykk under gårsdagens høring i Stortinget.
Norsk Vind har gjennom de siste årene tatt flere initiativer for at kraftforbrukere, kommuner, grunneiere, naturverninteresser og vindkraftutviklere setter seg ned og diskuterer hvordan det økte behovet for fornybar kraft og klimakutt kan løses på en akseptabel måte for alle. Norsk Vind har også bidratt med egne utredninger om et skattesystem som innebærer at større skatteverdier skal tilfalle kommunene.Selskapet mener det er avgjørende at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om vindkraft, går inn for et skattesystem som øker skatteinntektene til vindkraftkommuner.
– Uten at inntekter i større grad tilfaller kommunen og at reguleringsmyndigheten er kommunal, tror vi ikke det vil være tilstrekkelig tillit i lokalsamfunnet for å bygge ut det Norge trenger av mer ren fornybar kraft til å innfri klimaforpliktelsene, sier Skorpen.
Plan og bygningsloven
De første vindkraftverkene Norsk Vind utviklet og bygget ut, ble gjennom tett dialog med vertskommune regulert etter plan- og bygningsloven. Dette var et system selskapet var godt fornøyd med og som sikret et konstruktivt samarbeid mellom utvikler og vertskommune. Senere er det gjort endringer i lovverket som gjør at mange kommuner mener de nå har for lite avgjørende myndighet knyttet til vindkraftsaker.
– Vi oppfordrer Stortinget i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen for vindkraft, om å sikre at kommunene får styrket sin reguleringsmyndighet og at plan- og bygningsloven i større grad enn i dag blir gjeldende, sier Skorpen.
Han sier også at signalet fra kommunene er sterkt:
– KS Landsting vedtok i år krav til myndighetene om at detaljplaner og miljø-,transport- og anleggsplaner (MTA) for vindkraft planlegges i medhold av plan-og bygningsloven. Dette er signaler vi mener Stortinget må lytte til.
Skatt
Kommunenes paraplyorganisasjoner som Naturressurskommunene og LVK (vannkraftkommunene) går inn for en særskilt miljøavgift på 2 øre/kWh. Dette er et forslag som NorskVind støtter og ser det som avgjørende at stortingsflertallet innfører en slik økt beskatning på nye vindkraftverk.
– Mer av verdiskapingen må ligge igjen lokalt. Nivået de skisserer vil utgjøre en dobling av det vindkraft-kommunene får i eiendomsskatt i dag. Det støtter vi, sier Skorpen.
Les saken i Stavanger Aftenblad her
Regjeringen foreslår nå økt skatt på vindkraft ved å innføre grunnrenteskatt, naturressursskatt, høyprisskatt og en dobling av produksjonsavgiften.