Det vil bli økt behov for miljøvennlig kraft i årene som kommer. Signalene er mange og sterke, og samsvarer med en økt bevissthet rundt klimamålene.
Bransjeorganisasjonen Norsk Industri sier deres medlemmer trenger 20 TWh mer kraft enn de i dag bruker per år.
Hydro Aluminium signerte allerede i 2016 en ny kontrakt med vindkraftverket på Fosen om 1 TWh i året i en periode på 20 år. Dette er ny kraft som de trenger til sin økte aluminiumsproduksjon.
Samtidig som industrien har meldt et økt behov for betydelig
mer elektrisitet, må vi i Norge fase ut mer enn 175 TWh fossilbasert energibruk, dersom klimamålene frem
mot 2030 skal nås. (ref SSB
tabell 1). Denne fossile energibruken må også erstattes med fornybare
alternativer, inklusive vindkraft.
Styrket marked for
eksport av fornybar energi
Vår nabo Sverige i øst vil på et tidspunkt ha faset ut all
sin kjernekraft. Dette tilsvarer nærmere 50 TWh i året, som må erstattes av ny fornybar
energi.
Vår nabo i vest, Storbritannia, har vedtatt og allerede iverksatt utfasingen av mer enn 100 TWh kullkraftbasert el-produksjon. Dette skal også steg for steg erstattes med vindkraft, vannkraft, og i en overgangsperiode med gasskraft og kjernekraft. Storbritannia har kun 15 % fornybarbasert elektrisitetsproduksjon i sin kraftmiks og skal løfte dette til 100 % utslippsfri energi frem mot 2050.
Vi har kabelforbindelse til våre naboer i både Sverige, Danmark og Holland. Ny kabel fra Kvildal i Rogaland til Storbritannia, og fra Tonstad til vårt hoved-eksportland Tyskland, er under utbygging. Alt ligger dermed til rette for økt eksport av fornybar vann- og vindkraft til disse landene når vi har overskuddskraft.
Til tross for at vi også må legge til rette for en massiv energieffektivisering frem mot 2030, vil det med andre ord være behov for betydelig mer elektrisitet fra vind og vann i de kommende tiår dersom Paris-avtalen, Norges utslippsmål, og 1,5-gradersmålet skal nås.