Råderetten over landarealer beholdes i Norge

Det er feil å hevde at Norge gir fra seg umistelige verdier og råderetten over eget landareal når internasjonale selskaper kjøper kraft fra norske vindparker. Arealene skal tilbakeføres, og norske myndigheter råder over konsesjonene.

Konsesjonen for en vindpark gjelder kun for en periode på 25 år. Allerede etter 12 års drift er eierselskapet forpliktet til å sette av midler til fjerning av alle turbiner og til tilbakeføring av parken til opprinnelig landskap.

For vannkraft har vi som kjent hjemmfallsrett etter 60 år. For vind må konsesjon og rettigheter gis tilbake allerede etter 25 år, med mindre statlige konsesjons-myndigheter (NVE) og vertskommuner og Storting ønsker fortsatt drift.

Vi trenger internasjonale investorer – i mangel av norske
I Norge, hvor vi har de beste forutsetninger i hele Europa til å kunne bygge mer fornybar-kapasitet, har ikke pensjonsfond fått lov til å investere i vindkraft. Til tross for at flere parti på Stortinget og Norges Bank har anbefalt investeringer i fornybar energi, inklusive vindkraft, har så langt regjeringen ikke åpnet for at Pensjonsfondet (oljefondet) kan investere i vind. Det gjelder også flere andre norske fond.

Samtidig er det en klar marsjordre fra FNs klimapanel og FNs miljøvernprogram om å produsere betydelige mengder fornybar energi fra vind. Energibruken i alle sektorer må av-karboniseres for å sikre at Paris-avtalens mål om maks 1,5 graders global temperaturøkning skal nås.

Norsk vindkraft trenger samvittighetsfulle investorer, norske eller utenlandske. Det tjener Norge på – og ikke bare i et klimaregnskap.