Hva? Hvorfor? Hvordan?

Vi får mange spørsmål og kommentarer om vindkraft og vår virksomhet. Vi har samlet opp de vanligste spørsmålene vi har fått og har forsøkt å gi kortfattede svar på disse.

Artsmangfold og miljøfotavtrykk ›

Klimaendringene er ikke reelle, derfor er det ikke nødvendig å bygge vindkraft på land?

Klimaproblemene er reelle og vi støtter oss på tung internasjonal forskning på dette. En viktig løsning på klimaproblemet er å produsere mer fornybar energi.

Les mer om klimaendringene her:

Ipcc:  https://www.ipcc.ch/
NASA:
https://climate.nasa.gov/
Cicero:
https://cicero.oslo.no/no

Hvilke områder har konsesjonsmyndighetene og NVE avvist pga artsmangfold?

Ca 160 vindkraftprosjekter har fått avslag på konsesjon av NVE. Dette er ca 20.000 MW. Konsekvenser for artsmangfold har vært en viktig begrunnelse for mange av disse avslagene. Samtidig er det nok dessverre eksempler på prosjekter som er bygget som ikke burde fått konsesjon. 

Miljødirektoratet stiller nå krav til strengere retningslinjer for å utrede konsekvenser for artsmangfold. Dette er noe vindbransjen støtter fullt ut. Utbygging av vindkraft må ikke true eller føre til tap av habitat for sårbare arter.

Arealendringer er den viktigste trusselen mot artsmangfoldet. Da kan vi vel ikke bygge vindkraft på land?

Naturmangfold er viktig, ogFNs naturpanel anser både arealendringer og klimaendringer som de viktigstetruslene mot artsmangfoldet. Vi må derfor fase utfossil energi samtidig som vi bevarer naturen. FNsklimapanel og FNs miljøprogram har tidligere gjennomført en omfattende studiesom viser at vindkraft er den formen for fornybar kraftproduksjon som har minstmiljøfotavtrykk. Godt planlagt vindkraft på land kan dermed bidrapositivt til å bevare artsmangfoldet. Rapporten blelaget i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris 2015 og kan leses her.

Det er svært strenge restriksjoner hva gjelder artsmangfold og konsesjon for landbasert vindkraft i Norge. Disse restriksjonene stiller vi oss bak, og vi gjør det vi kan for å beskytte artsmangfoldet i våre prosjekter.

Det virker som vindindustrien får lov til å forbruke så mye areal de vil. Hvilke restriksjoner har dere egentlig?

Alle vindkraftverk gjennomgår en grundig konsesjonsprosess som normalt tar 3-7 år. Av alle prosjekter som er fremmet er det kun gitt konsesjon til i overkant av en tredjedel. Nasjonal ramme som nå er foreslått skal legge ytterligere restriksjoner gjennom å gjøre det «vesentlig vanskeligere» å få konsesjoner i områder som ligger utenfor rammen. Natur, artsmangfold og reindriftsnæring er interesser som blir tillagt vesentlig vekt i vurderingene. Kommunene har i praksis også hatt vetorett i konsesjonsprosessene.

Hvordan er det mulig å sette solpanel og vindmøller i samme kategori?

FN har vurdert alle mulige teknologier for å produsere energi. Også vann, kull, gass, atomkraft etc. De rangerer vindkraft og solkraft som de teknologiene som har lavest økologisk fotavtrykk.

Verden trenger naturen mest mulig intakt om generasjoner etter oss skal få leve her. Verden blir vel ikke bedre av at det bygges vindkraft på land?

Både verden og Norge trenger mer ren energi fordi energi fra olje, gass og kull må erstattes med noe, og fordi du og jeg fortsatt skal bruke energi. FN har vurdert en rekke teknologier og funnet atvindkraft har det laveste økologiske fotavtrykket. Rapportenfra FN ble laget i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris 2015 og kan leses her.

Man kan ikke ødelegge naturen og samtidig påstå at det er med å redde verden. Det henger vel ikke på greip?

Jo, det henger på greip. Fordi alle former for energiproduksjon krever areal, og dermed har konsekvenser for artsmangfold. Da er det smart å bruke de teknologiene som har lavest konsekvenser.

FNs naturpanel påpeker at man må bruke areal til klimatiltak, og at det vil være positivt for biologisk mangfold. Hvis en leser naturpanelets rapport ser en at FN faktisk mener det må langt mer ekstreme tiltak til for å begrense klimaendringene enn vindkraft på land i Norge.

Den største trusselen mot klima/miljø i dag er vel tap av land/natur-arealer?

FNs naturpanel påpeker at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet. I Norge er de fleste truende artene i skogen og kulturlandskapet, og trues av kommersielt skogbruk og gjengroing. Artene i fjellet trues av klimaendringer. Globalt er det bl.a avskoging som følge av jordbruk og urbanisering. FNs naturpanel mener klimaendringer etterhvert vil overta som største trussel i mange henseende, og at det er essensielt å nå klimamålene, bl.a gjennom fornybar energi, og at dette vil kreve noen arealendringer.

I flere konsesjoner er vindkraft solgt inn som et gode med argumenter som at det er billigst og mest lønnsomt å bygge i det aktuelle området. Hvorfor nevnes ikke helsemessige bivirkninger som støy?

Det er svært strenge krav til utredninger av effekter på miljø og mennesker når man skal søke konsesjon. Konsesjonsprosessen tar flere år. Støy er et av temaene som vies mest oppmerksomhet. Det tillates ikke støy over 45 db ved bebyggelse. Til sammenlikning bor mer enn 2 millioner mennesker i Norge i områder med trafikkstøy over 55 db.

Henger ikke klima og natur tett sammen?

Natur og klima henger tett sammen. Fornybar energi er bedre for naturen enn fossil. Sol blir den største energikilden i verden etter hvert, men i Europa er vindkraft mest egnet, og vindkraft på land kan bidra mest.

Tenker dere på at dere dreper fuglene?

Her kan du lese hvordan en av Europas størstefugle- og naturvernorganisasjoner forholder seg til vindkraft: «Wind power hasa significant role to play in the UK’s fight against climate change and we willwork with Government and developers to ensure this outcome”.

Vi redder vel ikke klimaet ved å rasere norsk natur? Folk har fått nok.

I kommuner med etablerte vindkraftverk er folk mer positive til vindkraft enn befolkningen for øvrig. Til og med folk som bor i områder med svært høy tetthet av vindturbiner er positive til vindkraft, slik som nord i Tyskland. Elsertifikatmarkedet har blitt en langt rimeligere støtteordning enn noen kunne drømme om, og nå ser man at vindkraft på land blir lønnsomt uten subsidier i flere Europeiske land. Det er naturligvis godt nytt for klimaet, fordi vindkraft er en energiteknologi med svært lave klimagassutslipp over livssyklusen. Vindkraft på land vil være den viktigste teknologien for fornybar kraftproduksjon hvis Europa skal nå sine klimamål. Vi trenger spesielt de lønnsomme klimatiltakene. FNs generalsekretær hadde nettopp en kronikk om blant annet dette, og bruke vindkraft på land som eksempel.

Økonomiske fordeler ›

Hvor mange tonn betong er det i hvert fundament? Og hvor mye ressurser, både graving og sprengning går det med til å taue ut hvert fundament?

Forskjellen mellom norske og typiske europeiske prosjekter er betydelig lavere karbonavtrykk grunnet høyere produksjon og langtmindre betong til fundamentering pga godt fjell. Her kan du lese en livssyklusanalyse for vindturbiner.

Hvorfor ikke oppgradere eldre kraftverk, der gevinsten er størst?

Vindkraftteknologien er i rivende utvikling, og det er veldig ofte både lønnsomt og miljøvennlig å erstatte mange gamle turbiner med færre nye, større og mer effektive turbiner.

Oppgradering av eksisterende vannkraftverk er svært positivt, men potensialet er ikke stort nok til å dekke den nødvendige utfasingen av fossil energibruk i Norge.

Vindkraft har ingen verdiskapning for Norge, og vi vanlig forbrukere blir vel sittende igjen med enda dyrere strøm?

Vindkraft gir billig strøm på langsiktige kontrakter til norsk industri. Verdiskapningen av dette er stor og viktig. I tillegg kommer lokale og regionale ringvirkninger. Les mer om dette her.

Hadde man virkelig vært interessert i å spare miljøet hadde man vel sørget for «sol på tak» for alle. Men det bringer ikke nok penger til kassa, så vindkraft handler åpenbart kun om profitt?

Man må ha energikilder som produserer mest når man trenger det. I Norge er dette om vinteren, når vindkraft produserer mest.

Vindkraft hjelper vel ingen andre enn dem som eier disse masseødeleggende industriområdene?

Hvert prosjekt må vurderes hver for seg. Det finnes gode og dårlige vindkraftprosjekter på samme måte som det finnes gode og dårlige prosjekter innen vannkraft.  Derfor har vi et konsesjonsystem som vurderer hvert enkelt prosjekt hver for seg. Det hjelper også kommunene, som får store ekstrainntekter gjennom eiendomsskatt. I tillegg gir det lavere strømpris da det produseres mer kraft i Norge. Strømprisen går ned og tilbudet øker. Så lenge etterspørselen er den samme, vil strømprisen gå ned. Vindkraft som planlegges i dag vil også bygges uten subsidier.

Vindmøller tar ingen hensyn utover at de som investerer skal tjene penger. Investorene er villige til å ture frem på bekostning av naturens mangfold og at store deler av befolkningen ikke vil ha disse vindmøllene i vår natur.

Det er ikke riktig. Det bygges ikkevindkraftverk dersom kommunen sier nei til konsesjon. En undersøkelsegjennomført av Agder Energi i 2018 viser at 7 av 10 nordmenn er hovedsakelig positive til vindmøller på land. Støtten er størst blant unge der over 80 prosent av de mellom 16 og 34 er positive. En ny rapport gjennomført for NRK viser også at tre av fire unge under 30 år er positive til vindkraft.

Behov for energi ›

Mineraler som blir brukt i vindturbiner er med på en enorm forurensning der det kom fra. Hvordan kan en da si at vindturbiner er grønn energi?

Det er et veldig godt poeng. FN sier eksempelvis at gruvedrift bruker lite areal, men er svært skadelig for artsmangfoldet. Likevel er det helt nødvendig å erstatte fossil energi med energiteknologier som har noen slike bieffekter. Vindkraft på land er den fornybarteknologien som har lavest økologisk fotavtrykk når man tar hensyn til slike virkninger. Derfor er dette en viktig del av løsningen.

Er det ikke mye viktigere å fokusere på at forbruket av energi må ned? Det er det eneste som hjelper.

Det er viktig å få forbruket ned, men det er dessverre ikke nok. Fossil energi må presses ut av markedet ved hjelp av lønnsomme fornybare alternativer. FNs generalsekretær fremhever bl.a vind på land som et godt eksempel på verdiskapende klimatiltak.

Landbasert vindkraft eller havvind ›

Øker ikke skepsisen vedrørende vindkraft i norsk natur i takt med kunnskapsnivået?

De negative sidene utgjør det alt vesentlige av det som undersøkes i de omfattende konsekvensutredningene av vindkraft. Fagrapporter ligger åpent tilgjengelig på nett for hvert prosjekt, og det kjøres åpne høringsrunder med folkemøter både før og etter utredningene. Nå har det vært gjort en stor jobb for å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt konsekvenser av vindkraft ytterligere. Les mer her.

Har vindkraft mindre miljøfotavtrykk enn vannkraft som er alternativet i Norge?

Både vindkraft og vannkraft påvirker naturen ogøkosystemene, og det vil alltid være variasjoner fra prosjekt til prosjekt hvorstor påvirkningen er. I følge FN er vindkraft den energiteknologien som harminst miljøfotavtrykk. Rapporten fra FN ble laget i forbindelse medklimatoppmøtet i Paris 2015 og kan leses her.

Konkurransevilkårene for havvind og landbasert vindkraft er veldig urettferdig. Hadde de hatt samme rammen hadde vel ikke vindkraft vært lønnsomt?

Vindkraftbransjen er positive til at vi skal betale mer til kommune og fylke dersom anlegget bygges. Vi støtter et videreutviklet/endret skattesystem som innebærer at kommunen og fylket får mer enn hva de får i dag.

Hvis Honna prosjektet er så bra økonomisk for alle parter, hvorfor har Agder Energi og Statkraft sagt at de ikke vil bygge mer landbasert vindkraft, men heller satse på havvind?

Vindkraft vil redusere kraftprisen. Dette ønsker ikke Statkraft da de har svært mye vannkraft. Lave kraftpriser er imidlertid svært viktig for å bevare norsk industri, og gunstig for de andre sluttbrukerne slik som private husholdninger. Derfor inngår kraftkrevende industri store og langsiktige kontrakter med nye vindkraftverk.

Generelt ›

Hvordan fungerer vindkraft?

Vinden beveger vingene til vindmøllen, som via en rotor driver en generator inne i vindmøllens maskinhus. Derfra overføres den elektriske kraften i kabler og nett til forbrukeren. Alt du trenger å vite om vindkraft til lands og offshore, kan du lese på www.vindportalen.no  

Hvor mye vind må til for at en vindmølle produserer kraft?

Når vindstyrken når 3 m/s (lett bris) starter produksjonen. Maks effekt fås ved omtrent 13 m/s (liten-kuling). Ved vindhastigheter på mer enn 25 m/s (full storm) stanser vindturbinen for å unngå unødig slitasje på maskindelene.

Les mer på www.vindportalen.no

Lager vindmøller mye støy, og hvordan påvirkes fugler og natur av vindparker?

Det er fullt mulig å bygge vindparker som styrker det biologiske mangfoldet i området, og stimulerer til økt bruk til trening og friluftsliv.

Hva er best av vind- og vannkraft?

Vann- og vindkraft fungerer utmerket i samspill. For i vinterhalvåret, når det ligger is på vannmagasinene, blåser det mest på Jæren.

Les mer om hvordan vannkraft og vindkraft utfyller hverandre her.

Er ikke vindkraft en veldig dyr, ulønnsom, oversubsidiert måte å lage strøm på?

Både vannkraft, solkraft, biokraft og vindkraft konkurrerer på lik linje, og får nøyaktig den samme støtten per produsert kilowatt. Vindkraft er altså ikke mer subsidiert enn vannkraft.

Det aller beste beviset på at vindkraft er smart og lønnsomt, er at investorer og banker vurderer det slik, og derfor er villige til å ta risiko for den betydelige investeringen som må til ved en utbygging. At også flere store vannkraft aktører velger å investere i vindkraft er et annet godt eksempel.

Hvorfor velger en industrigigant som Hydro Aluminium å kjøpe strøm fra vindkraftverk?

Hydro Aluminium på Karmøy har inngått en kontrakt på kjøp av nærmere en milliard kilowatt timer per år (1 TWh) i 20 år fremover for å kunne øke sin aluminiumsproduksjon med 70.000 tonn aluminium per år.

De har vurdert de ulike strømprodusentenes tilbud og kommet til at vindkraft er den mest kostnadseffektive og energieffektive løsningen.

Hvorfor kjøper et av verdens største selskap, Google, strøm fra Tellenes vindpark, som er utviklet av Norsk Vind Energi og Zephyr?

Google har forpliktet seg til å forsyne 100 % av sin globale virksomhet med strøm fra fornybare kilder. Dette er Google sin første vindkraftavtale i Norge, og den største til dags dato i Europa. Google har ganske enkelt kommet frem til at vindkraft er det beste alternativet når strøm skal kjøpes og pris-sikres over en periode på 12 år.

Hvorfor har Natur & Ungdom, Bellona og Zero gjennom mange år valgt å støtte Høg-Jæren vindpark?

De har vurdert klimakutt-effekt og ivaretakelse av biologisk mangfold som viktige kriterier for sitt valg og sin støtte. 

Les brev fra miljøroganisasjonene her.