Hva? Hvordan? Hvorfor?

Vi får mange spørsmål og kommentarer om vindkraft og vår virksomhet, og det er flere påstander rundt vindkraft på land. Vi har samlet opp de vanligste spørsmålene og påstandene og forsøker å gi gode svar på disse.

Klima ›

Hvis vindkraft i Norge har klimaeffekt er den uansett så liten at det ikke er verdt inngrepene


Vindkraft er et av Norges aller største og mest potente klimatiltak. De fleste tiltak som vi også skal gjennomføre har langt, langt mindre effekt. Det er summen av alle tiltakene som gir effekt. Dersom man bygger ut landbasert vindkraft for å dekke Norges kraftbehov i overskuelig framtid vil det kreve få promille av arealet. Klimaendringene berører imidlertid hele landet og all natur.

Den eneste løsningen på klimautfordringen er at hver person, hver landsby/by og hvert land gjør sitt. Også store land består av små byer og enkeltpersoner som kan si at deres bidrag er for lite til å gi effekt, men med et slikt resonnement blir ingenting gjort.

Dropper du å betale skatt eller kaster du søpla di på gata eller i sjøen fordi det utgjør så lite i den store sammenhengen?

Vindkraft fører til større utslipp enn det sparer grunnet inngrep i myr, torv eller andre karbonbindene terrengtyper

Ved bygging av vindkraft prøver man å begrense terrenginngrepene, spesielt i myr. Karbonutslippene fra terrenginngrep blir små sammenlignet med besparelsene ved å erstatte fossil energi. I Skottland bruker man en karbonkalkulator for å beregne klimaeffekten av vindkraftverk over levetiden. Det kunne man gjøre i Norge også.

En studie fra Skottland viste at lokalisering og god planlegging er viktig, og det ble beregnet at et vindkraftverk lokalisert i sin helhet på 2 meter dyp myr vil kunne ha en tilbakebetalingstid for karbonfotavtrykket på 2,3 år hvis kraften erstattet fossil energi. Dvs. karbonfri produksjon i det aller meste av anleggets levetid og en opplagt og betydelig netto gevinst. Dette regnestykket gjaldt imidlertid med gammel teknologi og med fossil energi som balansekraft. Med moderne teknologi, fjellfundamentering og vannkraft som balanse vil tilbakebetalingstiden være vesentlig kortere.

Vindkraft fører til større utslipp enn det sparer grunnet bl.a. produksjon og infrastruktur

Vindkraft som erstatter fossil energi betaler tilbake klimafotavtrykket sitt i løpet av få måneder. Det vil si at vindkraftverk typisk medfører mer enn 20 år med utslippsfri produksjon.

Forskjellen mellom norske og typiske europeiske prosjekter er et lavere karbonavtrykk grunnet høyere produksjon og langt mindre betong til fundamentering pga godt fjell. Her kan du lese en livssyklusanalyse for vindturbiner.


Krafteksport (evt. vindkraft) fra Norge har ikke klimaeffekt grunnet EUs kvotemarked

Det er godt dokumentert at europeiske utslipp fra kullkraft synker raskt og at mer fornybar energi, spesielt vindkraft, er en viktig årsak til dette.

Noen av Nordens fremste kraftmarkedseksperter i Thema Consulting har beregnet at besluttet og eksisterende vindkraft i Norge vil kutte europeiske klimagassutslipp med 7,2 millioner tonn årlig. Det tilsvarer hele13,6 % av norske utslipp. Dette rimer med NVEs vurdering av klimaeffekt.

Kvotemarkedet er ikke et hinder, men derimot garanti for at fornybar energi ikke bare blir et tillegg til fossil energi. EU kunne kanskje kuttet utslippene like mye uten noe landbasert vindkraft, men det ville gjøre det vesentlig dyrere og vanskeligere, og sannsynligvis mindre miljøvennlig, man ville f.eks. bruke mer (importert) biodrivstoff.

Vindkraft på land vil være den viktigste teknologien for fornybar kraftproduksjon hvis Europa skal nå sine klimamål. Vi trenger spesielt de lønnsomme klimatiltakene. FNs generalsekretær skrev en kronikk om blant annet dette i mars 2019, og bruke vindkraft på land som eksempel.


Har vindkraft klimaeffekt?

Vindkraft vurderes av troverdige fagmiljø som en av de aller viktigste klimaløsningene. Norsk vindkraft har klimaeffekt enten kraften brukes hjemme, til erstatning for fossil energi i transport og industri, eller eksporteres til andre land til erstatning for kullkraft.


Klimaendringene er ikke reelle, derfor er det ikke nødvendig å bygge vindkraft på land

Klimaproblemene er reelle og vi støtter oss på FN og ledende internasjonal forskning på dette. En av de aller viktigste løsningene på klimaproblemet er å produsere mer fornybar energi.

Les mer om klimaendringene her:

Ipcc
NASA
Cicero

Miljø ›

FN mener naturtap er like farlig som klimaendringer. Arealendringer er den viktigste trusselen mot artsmangfoldet. Derfor bør vi ikke bygge vindkraft.

I Norge er de fleste truende artene i skogen og kulturlandskapet, og trues av kommersielt skogbruk og gjengroing. Artene i fjellet trues av klimaendringer. Globalt er det bl.a avskoging som følge av jordbruk og urbanisering som er de største truslene. FNs naturpanel mener klimaendringer etter hvert vil overta som største trussel naturen i mange henseende, at det er essensielt å nå klimamålene, bl.a gjennom fornybar energi, og at dette vil kreve arealendringer.

Vi må derfor fase ut fossil energi samtidig som vi bevarer naturen. FNs klimapanel og FNs miljøprogram har tidligere gjennomført en omfattende studie som viser at vindkraft er den formen for fornybar kraftproduksjon som har minst miljøfotavtrykk. Rapporten ble laget i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris 2015 og kan leses her.

Også naturpanelet og verdensledende miljøorganisasjoner har pekt på vindkraft som et godt alternativ, som kan redusere behovet for mer ekstreme tiltak som dyrking av bioenergi til forbrenningsanlegg med karbonfangst, men også redusere behovet for mer vannkraft globalt. Godt planlagt vindkraft på land kan dermed bidra positivt til å bevare artsmangfoldet.

Det er svært strenge restriksjoner hva gjelder artsmangfold og konsesjon for landbasert vindkraft i Norge.

Mineraler som blir brukt i vindturbiner er med på en enorm forurensning der det kom fra

Det er et veldig godt poeng. FN sier eksempelvis at gruvedrift bruker lite areal, men er svært skadelig for artsmangfoldet. Likevel er det helt nødvendig å erstatte fossil energi med energiteknologier som har noen slike bieffekter. Vindkraft på lander den fornybar teknologien som har lavest økologisk fotavtrykk når man tar hensyn til slike virkninger. Derfor er dette en viktig del av løsningen.

Vindkraftverk vedtas uten at man kjenner konsekvensene

Alle vindkraftverk gjennomgår en grundig konsesjonsprosess som normalt tar 3-7 år. Det er to offentlige høringsrunder og en omfattende konsekvensutredning som gjerne tar to år.

Fagrapporter ligger åpent tilgjengelig på nett for hvert prosjekt, og det kjøres åpne folkemøter i forbindelse med høringene både før og etter utredningene. Nå har det vært gjort en stor jobb for å styrke kunnskapsgrunnlaget rundt konsekvenser av vindkraft ytterligere. Les mer her.

Dersom utredningsplikten ikke oppfylles ilegges det tilleggsutredninger. Av alle prosjekter som er fremmet er det kun gitt konsesjon til i overkant av en tredjedel. Natur, artsmangfold og reindriftsnæring er interesser som blir tillagt vesentlig vekt i vurderingene.

NVE/Konsesjonsmyndighetene tar ikke hensyn til naturen fordi de ikke har avvist noen prosjekter pga. naturmangfold.

Ca 160 vindkraftprosjekter har fått avslag på konsesjon av NVE. Dette er ca 20.000 MW. I de aller fleste saker er det mer enn en årsak til avslagene, men konsekvenser for artsmangfold har vært en viktig del av begrunnelsen for mange av disse avslagene. Det kan alltid diskuteres om noen av virkningene ble annerledes enn forventet og om noen prosjekter som er bygget ikke burde fått konsesjon. 

Det ligger nå an til at konsesjonssystemet endres på en rekke punkter.Det er grunn til å tro at man vil vektlegge naturmangfold høyt i forbindelse med endringene. Utbygging av vindkraft må ikke true sårbare arter.

Turbinenes vinger kan ikke gjenvinnes. Det skaper et stort avfallsproblem.

Av en typisk vindturbin kan rundt 85 % materialgjenvinnes. EUs mål er at70 % av byggavfall skal materialgjenvinnes. Vindturbiner overoppfyller altså dette målet vesentlig. Et av de få vindkraftverkene som er demontert i Norge er Hundhammerfjellet, der gjenvinningsgraden er sagt å være 97 %.

Så langt har det vært en begrensning i mulighetene for å gjenvinne glassfiber, som brukes bl.a. i turbinblader, men både vindkraftbransjen og avfallsbransjen har fokus på dette, og det finnes flere tekniske løsninger. Det vil være et stort marked for gjenvinning av glassfiber og andre kompositter fra mange bransjer, så her vil man opplagt få gode løsninger på plass innen få år.

Man kan ikke redde klimaet ved å ødelegge naturen

Det finnes ingen troverdige analyser som tilsier at man begrense klimaendringene tilstrekkelig til å unngå en økologisk katastrofe, og redde naturen, uten en massiv utbygging av fornybar energi. FNs naturpanel påpeker også at man må bruke areal til klimatiltak, og at det vil være svært viktig for biologisk mangfold å begrense global oppvarming. Hvis en leser naturpanelets rapport ser en at FN faktisk mener det må langt mer ekstreme tiltak til for å begrense klimaendringene enn vindkraft på land iNorge.

Alle former for energiproduksjon har konsekvenser for artsmangfold. Da er det riktig å velge de teknologiene og prosjektene som har lavest konsekvenser. FN har som nevnt undersøkt dette grundig og funnet av vindkraft er en av de beste løsningene.

Vindkraftstøy er et stort problem

Det er svært strenge krav til utredninger av effekter på miljø og mennesker når man skal søke konsesjon. Konsesjonsprosessen tar flere år. Støyer et av temaene som vies mest oppmerksomhet. Det tillates ikke støy over 45 db ved bebyggelse. Til sammenlikning bor mer enn 2 millioner mennesker i Norge i områder med trafikkstøy over 55 db noe som dokumenterbart kan ha vesentlige helsemessige effekter.

En nokså ny laboratorieundersøkelse fant at vindkraftstøy tilsvarende det man opplever i bebeyggelse som ligger i områdene nært vindkraftverk, gav i snitt 11minutter mindre med drømmesøvn i løpet av en natt. Men dette var sammenlignet med et stille laboratorium og derfor ikke overførbart til reelle forhold, der man alltid vil ha ulike former for bakgrunnsstøy. I de fleste tilfeller ga vindkraftstøy ingen effekt, og studien konkluderer med at man ikke kan utledeat vindkraftstøy har helsemessige effekter. Vår konklusjon er at studiens resultater viser at vindkraftstøy typisk vil være et begrenset problem. Unntaket er der turbiner feilplasseres, f.eks. grunnet feilberegninger.

Det diskuteres ofte om infralyd fra vindkraft har helsemessige effekter. En ny, grundig og tverrfaglig studie basert på flere ulike metoder konkluderte med at de ikke fant slike effekter. En beskrivelse av studien finnes her.

Vindkraft dreper fugl

Her kan du lese hvordan en av Europas største fugle- og naturvernorganisasjoner forholder seg til vindkraft: «Wind power has a significant role to play in the UK’s fight against climate change and we will work with Government and developers to ensure this outcome”.

Ettersom vindkraft er en mindre trussel mot fugl enn f.eks. kullkraft, vil effekten av vindkraft også for fugler, være positiv, men man må unngå områder med sårbare arter og stor kollisjonsfare.

I Norge er det spesielt vindkraftverket på Smøla der man har hatt mange kollisjoner, spesielt med havørn. Heldigvis har havørnbestanden blitt veldig sterk, og den har økt også på Smøla.

Energi ›

Vi bør satse på solkraft framfor vindkraft

I Norge trenger vi mest strøm på vinteren. Da produserer solceller lite, mens vindkraften derimot produserer mest. Verden trenger begge fordi de produserer til ulike tidspunkter på året og døgnet.

FN har vurdert alle mulige teknologier for å produsere strøm. Også vann, kull, gass, atomkraft etc. De rangerer vindkraft og solkraft som de teknologiene som har lavest økologisk fotavtrykk.

Energieffektivisering og oppgradering av vannkraft er nok

Det finnes ingen oppdaterte og grundige analyser av det realistiske potensialet for disseløsningene.

Norge har i lengre tid hatt omfattende insentiver for energieffektivisering gjennom Enova, avgifter, nettariffer, forskrifter og merkeordninger. Deler av potensialet som har vært påvist er derfor hentet ut. Forbruket har allikevel økt jevnt, og det er nå elektrifiseringen skal ta til for fullt. Energieffektivisering, eksempelvis omfattende rehabilitering, har også miljøvirkninger og store kostnader.

Det foreligger ulike anslag på det realistiske potensialet for oppgradering av vannkraft, men alle anslagene tyder på at det er svært begrenset sammenlignet med behovet. Konsensuser 1-3 TWh, maks 5 TWh. Man vil kunne få noe mer kraftproduksjon fordi klimaendringer gir mer nedbør, samtidig som miljørevisjon av anleggene kan bidra til noe redusert produksjon.

Det store potensialet former vannkraft ligger i utvidelser (15-20 TWh), men det er en utbredt myte at utvidelser ikke har miljøkonsekvenser. Utvidelser krever bruk av mer vann, eksempelvis overføring av vassdrag med tilhørende terrenginngrep, inntaksdammer og eventuelt heving av eksisterende magasin. Det finnes en NTNU-rapport som det ofte vises til, men denne viser kun det teoretiske potensialet for både opprusting og utvidelse og tar ikke hensyn til at mye vil falle bort bl.a. av miljøhensyn.

Vi er imidlertid enig at man bør legge til rette for at oppgradering av vannkraft blir mer lønnsomt, kanskje gjennom endring av skattesystemet.

Det som trengs for å nok kraft til klimaomleggingen er derfor en miks avløsninger og teknologier der man realiserer de beste prosjektene av hver type.

Vindkraft gir energi kun en liten del av tiden. Resten av tiden må man ha annen energi, og de fleste steder vil den være fossil. Derfor fører vindkraft til høyere utslipp.

Vind- og solkraft som erstatter fossil energi redusere klimagassutslippene. En riktig miks av disse tiltakene, fordelt over et stort geografisk område slik som hele Europa, vil gi en ganske jevn tilgang på energi.

Allikevel må man kunne dekke topper i etterspørsel og ha reservekraft (balansekraft). I Norge er ikke dette et problem fordi vi har vannkraft.

På kort sikt vil balansekraft i Europa kunne være gasskraft. Analyser viser at et system kan bestå av rundt 80 prosent sol og vind og resten reservekraft, altså være nesten helt fornybart.

På lengre sikt vil fossil balansekraft som naturgass erstattes av ulike former for energilagring og fornybare energibærere som hydrogen, biogass og syntetisk gass. I tillegg vil man få smarte styringssystemer for strømkundene som kan utjevne forbruket.

Det er altså riktig at vindkraft og solenergi krever balansekraft, men det medfører ikke høyere utslipp. Derimot er disse to teknologien den viktigste måten å oppnå fossilfrie kraftsystemer over hele verden.

Vi har et stort kraftoverskudd og trenger ikke mer kraft i Norge

Klimakur 2030 viser at det haster å få på plass klimatiltak, og at elektrifisering er at av de viktigste tiltakene får å nå klimamålene i ikke-kvotepliktig sektor. Fortsatt er mer enn halvparten av energibruken i Norge fossil. Norge har behov for ca. 40 TWh mer ren kraft bare for å halvere utslippene. Dersom man ikke bygger ut mer kraft i Norge, er alternativet på sikt import av strøm. Tall fra NVE viser at vi endte 2019som nettoimportør av kraft. I et normalår har Norge et kraftoverskudd, men dette er helt nødvendig bl.a. for å ha en konkurransedyktig pris for industri og andre strømkunder. Vi bør altså ikke bruke av dette kraftoverskuddet, og det er heller ikke nok til å dekke veksten. Klimanøytralitet og eventuell industrivekst krever vesentlig mer kraft enn de 40 TWh. Hydrogen og syntetiske drivstoff framstår som viktig teknologi for å oppnå nullutslippssamfunnet. Samtidig krever disse energibærerne svært betydelig krafttilgang og gjør at vi mot 2050 vil trenge rundt 80 TWh ny kraft. 

 

Behovet for ny kraft skal ikke dekkes av vindkraft alene, men av mange kilder. Det vil allikevel bli behov for mest vindkraft, ettersom det realistiske potensialet i andre kilder ikke er nok. Potensialet i vindkraft på land i Norge representerer titalls ganger mer kraft enn det noengang vil være aktuelt å utnytte.

Konsesjon og saksbehandling av vindkraft ›

Folk er mot vindkraft

Hva folk mener vil variere, og er ikke alltid et mål på hvor godt et tiltak er, men i de fleste undersøkelser i Norge finner man at et flertall er positive til vindkraft på land, og alle troverdige undersøkelser viser at langt flere er positive enn negative. En undersøkelse gjennomført av Agder Energi i 2018 viser at 7 av 10 nordmenn er hovedsakelig positive til vindturbiner på land. Støtten er størst blant unge der over 80 prosent av de mellom 16 og 34 er positive. En undersøkelse gjennomført for NRK viser også at tre av fire unge under 30 år er positive til vindkraft.

Et flertall mener også vindkraft er et viktig klimatiltak. Norge er forøvrig et av landene med en stor andel som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Det er all grunn til å tro at mange av disse er blant de som er negative til vindkraft.

Folk er også mer positive til vindkraft enn til mange andre viktige klimatiltak som avgifter, bompenger, mindre reising og endret kosthold.

I kommuner med etablerte vindkraftverk er folk mer positive til vindkraft enn befolkningen for øvrig. Til og med folk som bor i områder med svært høy tetthet av vindturbiner er positive til vindkraft, slik som nord iTyskland.

Vindkraft på land bør bygges i industriområder e.l.

Det utvikles vindkraft i industriområder og langs motorveier etc. Potensialet er allikevel relativt lite og man kan støte på utfordringer eksempelvis knyttet til naturmangfold og landskap, samt motstand, også i slike områder. Hvis man bygger i områder med lav vind vil økonomien bli dårligere, og muligheten for konkurransedyktig kraft og opprinnelsesgarantier til industri samt mer skatteinntekter til kommunene reduseres vesentlig.

Det er imidlertid et enormt lønnsomt potensial for vindkraft selv om man ikke bygger ut i vernede og/eller villmarkspregede områder og nasjonale friluftsområder.

Lokaldemokratiet overkjøres for å bygge ut vindkraft

Kommunen er den viktigste høringsparten i vindkraftsaker. Kommunene har i praksis også hatt vetorett i konsesjonsprosessene. Det har kun skjedd i ett spesielt tilfelle at myndighetene ikke har lyttet til en kommune som har sagt nei.

Derimot har myndighetene latt være å gi konsesjon i 12 tilfeller der kommunene har ønsket vindkraft.

Kommuner med lang erfaring med vindkraft synes å være godt fornøyde.Smøla kommune er kanskje den med mest erfaring, og denne kommunens uttalelse til nasjonal ramme er positiv lesning.

Økonomi ›

Vindkraft kan ikke være lønnsomt, for Statkraft har sagt at de ikke vil bygge mer landbasert vindkraft

Vindkraft vil redusere kraftprisen. Dette ønsker ikke Statkraft da de har svært mye vannkraft. Andre investorer vurderer beviselig lønnsomheten helt annerledes. Lavere kraftpriser er dessuten svært viktig for å bevare norsk industri, og gunstig for de andre sluttbrukerne slik som private husholdninger. Derfor inngår kraftkrevende industri store og langsiktige kontrakter med nye vindkraftverk.

Vindkraft gir ingen verdiskapning for Norge

Vindkraft gir billig strøm på langsiktige kontrakter til norsk industri. En stor vindpark som Roan eller Bjerkreim kan gi 1000 langsiktige arbeidsplasser i og rundt kraftforedlende industri. Samtidig gir et slik vindkraftverk rundt 700 årsverk i anleggsfasen i tillegg til en håndfull arbeidsplasser og en rekke innkjøpte tjenester til anlegget i driftsfasen.

Vindkraftverk gir kommunene mange millioner i ekstrainntekter gjennom eiendomsskatt, og grunneiere får også betydelige leieinntekter. I tillegg gir vindkraft lavere strømpris da det produseres mer kraft i Norge, dette øker bl.a. overskuddene til næringsvirksomhet og kjøpekraften til husholdninger. Vindbransjen ønsker også å kunne betale mer skatt til vertskommunene når virksomheten nå blir mer lønnsom.

Ettersom vindkraftverk som heretter får konsesjon må bygges uten støtte vil de kunne gi mange milliarder i netto verdiskaping til samfunnet.

Forbrukere blir sittende igjen med enda dyrere strøm fordi vi må betale for støtte til vindkraft

Vindkraft gir billig strøm på langsiktige kontrakter til norsk industri. Verdiskapningen av dette er stor og viktig. I tillegg kommer lokale og regionale ringvirkninger. Les mer om dette her.

Mer kraft i markedet gir også rimeligere strøm for andre forbrukere. Thema Consulting som er noen av Nordens mest anerkjente kraftmarkedsanalytikere, har beregnet at kraftprisen i 2030 vil blir 13 øre per kWh lavere med vindkraft enn uten.

Elsertifikatmarkedet har blitt en langt rimeligere støtteordning for forbrukerne enn noen kunne drømme om da den ble innført, nettopp fordi vindkraftteknologien har hatt en fantastisk utvikling, og nå ser man at vindkraft på land blir lønnsomt uten subsidier i flere Europeiske land. Det er naturligvis godt nytt for klimaet, fordi vindkraft er en energiteknologi med svært lave klimagassutslipp over livssyklusen.

Landbasert vindkraft eller havvind ›

Vi bør heller bygge vindkraft til havs

FN har vurdert miljømessig bærekraft av ulike energiteknologier, bl.a. vindkraft til havs og på land. De konkluderer med miljømessige effekter er omtrent like store for de to alternativene. Vindkraft til havs er imidlertid svært mye dyrere.

Når det gjelder bunnfast havvind er dette lite aktuelt i Norge ettersom vi har lite grunne havområder, og de vi har er svært viktige for fiskerier og fugl. Norske selskaper har allikevel vist god konkurranseevne internasjonalt på dette området.

Når det gjelder havvind er dette per i dag eksepsjonelt dyrt, rundt 7-10 ganger prisen på vindkraft på land, og lite aktuelt for kraftproduksjon i et marked med så lave kraftpriser som man tross alt har i Norge. Det er grunn til å tro at selv med en gunstig kostnadsutvikling vil slik kraftproduksjon være to til tre ganger så dyrt som vind på land de nærmest ti til tjue årene.

Norge har allikevel allerede gitt milliard subsidier til demonstrasjonsprosjekter for å utvikle teknologien. Dette kan gi uttelling i form av arbeidsplasser i Norge hvis dette blir et internasjonalt marked og hvis norsk teknologi blir konkurransedyktig, men det er også svært mange risikofaktorer knyttet til dette.

Dersom Norgeskal ha konkurransedyktig kraft og opprinnelsesgarantier til eksisterende og nyindustri er det vindkraft på land som gjelder.

Teknisk ›

Hva er best av vind- og vannkraft?

Vann- og vindkraft fungerer utmerket i samspill. For i vinterhalvåret, når det ligger is på vannmagasinene, blåser det mest i Norge.

Les mer om hvordan vannkraft og vindkraft utfyller hverandre her.

Hvor mye vind må til for at en vindturbin produserer kraft?

Når vindstyrken når 3 m/s (lett bris) starter produksjonen. Maks effekt fås ved omtrent 13 m/s(liten-kuling). Ved vindhastigheter på mer enn 25 m/s (full storm) stanser vindturbinen for å unngå unødig slitasje på maskindelene.

Les mer på www.vindportalen.no.

Hvordan fungerer vindkraft?

Vinden beveger vingene til vindturbinen, som via en rotor driver en generator inne i vindturbinens maskinhus. Derfra overføres den elektriske kraften i kabler og nett til forbrukeren. Alt du trenger å vite om vindkraft til lands og offshore, kan du lese på www.vindportalen.no  

Ofte stilte spørsmål ›

Hvorfor har Natur & Ungdom, Bellona og Zero gjennom mange år valgt å støtte Høg-Jæren vindpark?

De har vurdert klimakutt-effekt og ivaretakelse av biologisk mangfold som viktige kriterier for sitt valg og sin støtte. 

Les brev fra miljøroganisasjonene her.

Hvorfor velger en industrigigant som Hydro Aluminium å kjøpe strøm fra vindkraftverk?

Hydro Aluminium på Karmøy har inngått en kontrakt på kjøp av nærmere en milliard kilowatt timer per år (1 TWh) i 20 år fremover for å kunne øke sin aluminiumsproduksjon med70.000 tonn aluminium per år.

De har vurdert de ulike strøm produsentenes tilbud og kommet til at vindkraft er den mest kostnadseffektive og energieffektive løsningen.

Hvorfor kjøper et av verdens største selskap, Google, strøm fra Tellenes vindpark, som er utviklet av Norsk Vind og Zephyr?

Google har forpliktet seg til å forsyne 100 % av sin globale virksomhet med strøm fra fornybare kilder. Dette er Google sin første vindkraftavtale i Norge, og den største til dags dato i Europa. Google har ganske enkelt kommet frem til at vindkraft er det beste alternativet når strøm skal kjøpes og pris-sikres over en periode på 12 år.